Faren til barna ble dømt til 2,2 års fengsel!

Etter å ha samlet opp motet, så fortalte jeg politiet hva barnefaren hadde utsatt meg for. 
Han hadde Slått meg så hardt i låret at jeg hadde et svart merke på låret, som var like stort som  to knyttnever. Jeg hadde problemer med og gå og var fryktelig bekymret for hva som hadde blitt konsekvensen av dette slaget dersom han traff meg i magen.
Saken ble anmeldt men HENLAGT fordi jeg ikke hadde bevis og fordi psykopaten nektet. 

Og han bare fortsatte...



Dersom du lurer på hvorfor jeg kaller han psykopaten, så er det Aktors egne ord i en dom som satte han i fengsel flere år etter den første politisaken. 

Han begynte å si ting som `Jeg skal ta barna`, nå er det krig` og `jeg skal si til nav at du svindler dem, så du må i fengsel`.
Etter at jeg allerede hadde forsøkt og få hjelp med avslag, så ble det tydelig for meg at jeg måtte samle bevis. Og jeg kunne ikke tenke meg noen andre måter å få bevis på enn å utsette meg for farlige situasjoner og ta lydopptak.

Tenk om han ikke ble dømt og jeg ikke hadde bevis? Tenk om han da tok barna? Tenk om han da skader dem?  - Jeg må samle bevis!

Jeg må forberede meg til rettsaken...




I det jeg bestemte meg for dette, så skjedde det flere farlige prosesser i mitt eget hodet som jeg da ikke var klar over. 
Jeg skrudde av følelsene mine. Jeg gjorde livet til et stort skuespill.

Flere år senere viste det seg at jeg skulle slite med å få følelsene mine tilbake. Jeg var aldri glad. Jeg observerte alle andre og spilte stort sett alt av glede de trodde jeg hadde. Livet ble en fasade. `Lur alle til å tro at du har det bra fordi kun på denne måten lar disse menneskene deg stå i en farlig situasjon som tillater deg å  skaffe bevis mot denne mannen. 

Bevisene tok ca et halv år og samle opp. På det tidspunktet endte jeg opp med nesten 3 timer lydopptak fra flere episoder. 
Jeg trodde han kunne drepe meg. Jeg trodde han var i stand til å krasje bilen med meg og ungene sammen med han. Jeg trodde han skulle skyte oss - Han sa det jo!

Bevisene var samlet og barnevernet hjalp meg til politiet. De passet ungene mens jeg satt i avhør. Barnevernet jobbet ekstra mange timer på kvelden for å frakte oss til krisesenteret og for å hjelpe meg med å innse alvoret i situasjonen. 
For etter å ha spilt skuespill og skrudd av følelsene, så bli man helt flat. Det blir vanskelig å forstå hva som er galt tilslutt.

Barnevernet sa: Enten må du skjerme barna fra han eller så må vi plassere barna dine! Dette handler om at DU må sette barna først. Du har nok bevis nå og nå må dette ta slutt.

De kjørte meg til krisesenteret! Følelsene var enda av. Jeg tenkte på hvor sinna denne mannen kom til å bli da han forsto at vi har  forsvunnet på hemmelig adresse. Jeg hadde et møte med krisesenteret før jeg fikk rom der og de satte opp en oversikt over hvor mishandlet jeg var. Skalaen går fra 0-100. 0 er ingen mishandling. Alt over fra 65 er alvorlig mishandling. Fra 85 er dødelig mishandling. 
Jeg scoret over 90!!!

Jeg får ikke skive noe om hvilken opplevelser jeg har fra Drammen krisesenter. Samme krisesenter Anna var på før hun ble drept.

Det er fryktelig at man selv må skaffe bevis til familievold-saker. Jeg skaffet bevisene og sitter i dag med konsekvensene. Hvor er følelsene mine? Hvordan slutter jeg å spille skuespill med alle jeg kjenner? Jeg later som jeg koser meg og later som jeg har det gøy. I virkeligheten er jeg flat, men har lært hvordan jeg faker ansiktsutrykk, energi og tonefall. 150.000 kroner fikk jeg i erstatning da den endige dommen falt. Skal disse pengene gjøre slik at jeg får følelser igjen? Fortell meg gjerne hva jeg skal med disse pengene for de står for øyeblikket helt urørt!

Klart barna er påvirket! Eldste sønnen vår på snart 7 år går til psykolog. 
Han har sett og hørt ting han ikke skal over mange år. Han har også måttet skru av følelser!



<3
 
Han ble dømt til 2,2 år i fengsel og må betale 150.000 i erstatning til meg og 12.000 for rettsaken. 
Du har kanskje lest om dette i avser eller sett det på nyhetene?
I morgen legger jeg ut link til alle nyheter og diskusjoner i facebook statuser om denne saken. 


8 kommentarer

17.06.2014 kl.09:44

Du er sterk <3 Jeg beundrer deg og har lest om dette i avisene <3

Frank

17.06.2014 kl.09:45

Min fra var slem mot min mor da jeg var yngre.

Ingen vet om dette. Min mor sa ikke i fra. Takk for at du forteller historien slik at flere kan bli bevisst dette problemet Ida!

ANONYMUS

17.06.2014 kl.09:47

Jeg har blogg, men velger å være helt anonym.

Min samboer er ikke snill mot meg. han blir stadig værre. Jeg tenker at han kan bli bedre og jeg vil hjelpe han. Skal jeg gi opp og flykte eller stå i det?

idaisberg

17.06.2014 kl.09:49

ANONYMUS: Hei du. Da du ikke har blogg er det vanskelig å vite om du noen gang ser dette svaret Anonymus. Jeg forstår at du vil være anonym.

`du skal føle deg som en viktig person og du skal sette deg selv først` - Dette burde gi svar på hva du burde gjøre uten at jeg er en slags gud med svaret på alt <3

idaisberg

17.06.2014 kl.09:51

Frank: Jeg har møtt fryktelig mange i min situasjon med tanke på krisesenteret jeg bodde på. De aller fleste velger å ikke anmelde saken. Uten bevis , så er det også veldig vanskelig og den som utøver volden kan bli verre. Dersom din mor ikke bor med din far nå så burde hun bare la dette ligge med mindre hun har bevis. Slike saker tar gjerne flere år og få i retten og ventetiden er tøff, så man må vurdere det selv <3

ANONYMUS

17.06.2014 kl.09:52

Jeg leser dine svar Ida. Jeg følger med. Du er klok. takk!

17.06.2014 kl.14:07

God lesning. Jeg føler med deg <3

Marit Elise

17.06.2014 kl.15:59

Vær sterk <3 Herregud, hater sånne menensker :/

Rebecca

17.06.2014 kl.21:40

Veldig sterk!!!

Skriv en ny kommentar

idaisberg

idaisberg

24, Drammen

Bloggen jeg har drømt om og fryktet er nå opprettet. Noen av dere kjenner meg fra nyhetene og noen kjenner meg fra andre medier. Min identitet er hemmelig grunnet frykten for å bli avslørt. Jeg skal skrive om de delene av saken min som dommerne ikke vet. Deler av saken som aldri nådde aktor og det større bildet dere aldri ble fortalt. Jeg fikk to barn med en psykopat. En mann jeg bodde med i årevis. En mann jeg møtte da jeg var 17 år. En mann jeg møtte da jeg var ren - nå er jeg møkkete. Her skriver jeg detaljerte beskrivelser av situasjoner og tunge sider ved mishandling sett fra offerets side. En professor i psykiatri bruker deler av mine tekster i utdannelse på høyskolen.

Kategorier

Arkiv

hits